Er åpenhetsloven bare mer papirarbeid?
Åpenhetsloven oppleves av mange som byråkratisk og tidkrevende. Den har likevel et konkret formål: å gi virksomheter bedre oversikt over leverandørkjeden og dokumentere at menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold ivaretas. Her er hva loven faktisk handler om.
Åpenhetsloven oppleves av mange som byråkratisk og tidkrevende. Den har likevel et konkret formål: å gi virksomheter bedre oversikt over leverandørkjeden og dokumentere at menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold ivaretas. Her er hva loven faktisk handler om.
Hvorfor loven finnes
Åpenhetsloven handler om ansvarlighet og transparens rundt hvordan varer og tjenester produseres. Mange norske virksomheter er del av komplekse leverandørkjeder med flere ledd og forbindelser langt utenfor Norge.
Loven stiller krav om at virksomheter kartlegger hvilke arbeidsforhold og menneskerettighetsrisiko de indirekte er med på å støtte gjennom sine innkjøp.
Norge var tidlig ute med denne typen lovgivning. Det betyr at norske virksomheter møter høyere forventninger enn mange andre land gjør i dag. Samtidig er dette en utvikling som går internasjonalt.
EUs CSRD-direktiv er et eksempel på at krav til dokumentasjon, leverandøroppfølging og transparens blir stadig viktigere, både fra myndigheter, byggherrer og større oppdragsgivere.
Hva redegjørelsene viser i dag
Mange redegjørelser som publiseres er overordnede. De beskriver retningslinjer og gode intensjoner, men sier lite om hvilke vurderinger som faktisk er gjort, hvilke risikoer som er identifisert eller hvordan leverandørkjeden følges opp i praksis.
Forbrukertilsynet har påpekt dette i flere kontroller.
En redegjørelse som ikke dokumenterer faktisk gjennomført arbeid holder ikke mål, uansett hvor velformulert den er.
Hva loven faktisk krever
Det betyr ikke at alle virksomheter må bygge store compliance-avdelinger eller bruke enorme ressurser på rapportering. For de fleste handler det om å få bedre oversikt over leverandørkjeden, identifisere de viktigste risikoområdene og dokumentere hvordan vurderingene er gjort.
Loven krever en risikobasert tilnærming. Det betyr at dere prioriterer der risikoen er størst, ikke kartlegger hvert eneste ledd i kjeden.
Hva dette betyr i praksis
For mange virksomheter starter arbeidet med åpenhetsloven med å skape struktur og oversikt over egen leverandørkjede. Det er ofte der den praktiske verdien av loven ligger: bedre kunnskap om hvem dere handler med og under hvilke forhold.
Forventningene til innholdet i redegjørelsene øker gradvis. Det holder ikke bare å ha publisert et dokument. Redegjørelsen skal vise at virksomheten faktisk har arbeidet med aktsomhetsvurderinger på en konkret og systematisk måte.