Hva du må passe på når du bruker KI i skriving
KI kan være et nyttig verktøy i skriveprosessen. Problemet oppstår når den ikke bare hjelper oss å formulere tanker, men begynner å tenke for oss. Da risikerer vi ikke bare dårligere tekster, men også å miste den kognitive treningen som skjer når mennesker kjemper seg frem til et standpunkt med egne ord.

Skriving er kognitiv trening
Mange ser på skriving som produksjon av tekst. Det er feil.
Skriving er først og fremst trening i å tenke klart. Når du forsøker å formulere en idé presist, oppdager du samtidig hull i argumentasjonen, uklare resonnementer og dårlige forklaringer. Du tvinges til å rydde i egne tanker.
Det er derfor mange plutselig skjønner hva de egentlig mener først når de begynner å skrive.
Denne kampen er nyttig i seg selv.
Når du prøver å skrive kortere, tydeligere og mer konkret, trener du samtidig på muntlig formuleringsevne. Du trener på å forklare et standpunkt under press og å finne presise ord raskt.
Det er ferdigheter vi trenger utenfor tastaturet.
Vi kan ikke bruke KI når vi sitter i et møte og må argumentere for standpunktet vårt i sanntid. Vi kan ikke be ChatGPT rydde opp i et resonement midt i en vanskelig diskusjon. Da må tankene allerede være bearbeidet.
Du merker ofte forskjellen på folk som faktisk har jobbet seg frem til argumentene sine og folk som bare har lest en polert formulering. Den ene personen kan improvisere, svare på motargumenter og forklare poenget sitt på nye måter. Den andre faller ofte sammen når samtalen beveger seg utenfor manus.
Det er derfor det er risikabelt hvis KI tar over for mye av skriveprosessen.
Problemet er ikke bare at tekstene kan bli dårligere. Problemet er at vi kan miste noe av den mentale treningen som skjer mens vi skriver.
KI skriver ofte uklart
Mange tror KI automatisk skriver klarspråk. Det stemmer ikke.
KI har en tendens til å skrive lange setninger med flere ideer samtidig. Teksten kan se profesjonell ut, men være tung å lese.
Klarspråk handler om kort vei fra idé til forståelse. KI skriver ofte motsatt hvis du ikke styrer den aktivt.
KI elsker abstrakte formuleringer
KI skriver gjerne i kategorier:
«identitet», «kompleksitet», «rammebetingelser» og «utfordringer».
Mennesker husker konkrete ting.
De husker Matheo som slipper å reise 6 km til barnehagen. De husker entreprenøren som fikk tilbud om energikartlegging til 180 000 kroner.
Konkrete detaljer skaper troverdighet. KI fjerner dem ofte fordi den optimaliserer for generelle formuleringer.
KI glatter ut språket ditt
Mange autentiske formuleringer er litt rare.
De kan være for direkte, for lange eller rytmisk skjeve. Nettopp derfor fungerer de.
KI vil ofte foreslå å «forbedre» slike formuleringer. Problemet er at teksten samtidig mister temperatur og personlighet.
Teksten blir renere. Ofte blir den også kjedeligere.
KI skriver i en gjenkjennelig mal
KI bygger ofte opp avsnitt på samme måte:
påstand, forklaring, eksempel, mini-konklusjon.
Så gjentas rytmen igjen og igjen.
Menneskelig argumentasjon fungerer sjelden slik. Folk tenker ikke i perfekte mønstre. De tar omveier, kommer på noe underveis og endrer retning midt i et avsnitt.
Det er ofte der teksten føles levende.
KI kan gjøre deg dårligere til å skrive
Mye av tenkingen skjer mens vi skriver.
Når KI hele tiden rydder opp i formuleringer og struktur, trener du mindre på å gjøre det selv.
Over tid kan du bli mer avhengig av KI for å komme frem til poengene dine.
Bruk KI som verktøy, ikke som erstatning
KI kan være veldig nyttig.
Jeg bruker den selv til å teste tekster. Noen ganger limer jeg inn et avsnitt og spør hva hovedpoenget er med ett ord. Hvis KI bommer, vet jeg at teksten ikke er tydelig nok ennå.
Det er en god bruk av KI.
Problemet oppstår når KI ikke bare hjelper deg å formulere tanker, men begynner å tenke for deg.
Da får du ofte en tekst som er velskrevet på overflaten, men uten et faktisk menneske bak.
